
Nå har jeg vært en måned i den nye jobben. Jeg har vært ufattelig sliten og ofte følt meg fullstendig overveldet. Men i dag var det en god dag. Jeg følte meg som en leder. Jeg følte meg flink.
I går kom det nye kameraet mitt i posten. Det var nokså dyrt, men jeg er blitt glad i det allerede.
Neste uke har jeg ferie, og da skal jeg på hyttetur med søster og gammelfolk sånn som i gamle dager. Jeg gleder meg masse.
Akkurat nå føler jeg meg takknemlig. Og sliten. Jeg bruker mine siste krefter på å holde øynene oppe så jeg får skrevet dette før jeg legger meg: Jeg er takknemlig for alle de gode tingene i livet mitt.
Jeg fikk svært lyst til å snu akkurat i det døra slamret igjen bak meg.
Nå har jeg endelig begynt på det jeg tenkte så mye på da jeg egentlig skulle holdt på med de andre tingene. Og nå tenker jeg på andre ting igjen. Jeg har telt problemene mine på nytt. Jeg er på et nytt sted hvor alt er rart og jeg ikke føler meg som meg selv. Jeg ser annerledes ut på bilder. Jeg har mistet evnen til å uttrykke meg på nogenlunde intelligent vis.
Jeg skjønner nå hvorfor butikksjefer har så mange skrivefeil. Etter å ha vært oppe siden null fem null null og ti timer på jobb ser jeg at jeg har skrevet “jordbær” uten d. Jeg ser nå at sjefen gjorde omtrent en så halvgod jobb som jeg mistenkte henne for. Kanskje enda dårligere. Forskjellen er mer enn gjort opp for av ny sympati vokst ut av å leve i hennes sko.
Jeg er trøtt og sliten hele tiden. Selv om jeg får nok søvn. Jeg lurer på om det er et slikt liv jeg skal leve. Jeg lurer på hva i helvete jeg holder på med. Sliter rompa av meg i en lusen Kiwi-butikk mens spennende og komfortable yrker kun er en bachelor unna. Relativt sett enkelt å utrette. Jeg lurer på om problemet er at jeg rett og slett ikke har noen drømmer. Om jeg rett og slett er helt emosjonelt bankerott. Det eneste ønsket jeg har for livet er å være nogenlunde komfortabel og glad. De to tingene jeg sikkert har vanskeligst for å skape for meg selv.
Og på dagene jeg har fri klarer jeg aldri å forlate leiligheten.
“Don’t get any big ideas
They’re not gonna happen
You paint yourself white
And fill up with noise
But there’ll be something missing
Now that you’ve found it, it’s gone
Now that you feel it, you don’t
You’ve gone off the rails
So don’t get any big ideas
They’re not gonna happen
Nude
You’ll go to hell
For what your dirty mind is thinking”
"It is easy to be heavy: hard to be light."
- G. K. Chesterton
19.28 17.06.08 permalink
I don’t say that it ain’t an offer
I don’t say it won’t give me pain
It’s not a matter of season
I’ve given this away
But the joy it brings is so much greater
And the fear is so much less
I don’t say i’ll always be smiling
I don’t say all days will be bright
It’s not a matter of season
I’ve given this away
But my heart can’t stop the beating
And my feet can’t stop the dance
18.55 15.06.08 permalink
22.42 20.04.08 permalink
Please pardon my emo :)
22.38 20.04.08 permalink
22.42 19.04.08 permalink
You can’t take a single step forward without leaving something behind. And it’s the leaving behind part that is the hardest.
01.22 22.03.08 permalink
Tonight I sat in the middle of my mess and read blog entries from three years ago. Perspective is hard to hold on to.
01.21 22.03.08 permalink
23.42 08.03.08 permalink
/ Older posts / This is page 1 of 6